Gjennom polyfunksjonaliteten til karbohydrater blir syrekatalyserte Fischer-reaksjoner kondisjonert til å produsere en oligomerblanding der i gjennomsnitt mer enn én glykeringsenhet er festet til en alkoholmikrosfære. Gjennomsnittlig antall glykoseenheter knyttet til en alkoholgruppe beskrives som (gjennomsnittlig) polymerisasjonsgrad (DPI. Figur 2 viser fordelingen for et alkylpolyglykosid med DP=1,3. I denne blandingen er konsentrasjonen av de individuelle oligomerene (mono- ,di-,tri-,-,glykosid) er i stor grad avhengig av forholdet mellom glukose og alkohol i reaksjonsblandingen. Den gjennomsnittlige polymerisasjonsgraden (DP) er en viktig egenskap med hensyn til fysikalsk kjemi og anvendelser av alkylpolyglykosider. I en likevektsfordeling korrelerer DP- for en gitt alkylkjedelengde godt med grunnleggende produktegenskaper, som polaritet, løselighet osv. I prinsippet kan denne oligomerfordelingen beskrives av PJFlory for å beskrive oligomerfordelingen til produkter basert på polyfunksjonelle monomerer kan også brukes på alkylpolyglukosider. Denne modifiserte versjonen av Flory-fordelingen beskriver alkylpolyglykosider som en blanding av statistisk distribuerte oligomerer.
Innholdet av individuelle arter i oligomerblandingen avtar med økende grad av polymerisasjon. Oligomerfordelingen oppnådd med denne matematiske modellen stemmer godt overens med analytiske resultater (se kapittel 3). Enkelt sagt kan den gjennomsnittlige polymerisasjonsgraden (DP) av alkylpolyglykosidblandinger beregnes fra molprosenten pi av de respektive oligomere artene "i" i glykosidblandingen (Figur 2)