Gjennom karbohydratenes polyfunksjonalitet betinges syrekatalyserte Fischer-reaksjoner for å produsere en oligomerblanding der i gjennomsnitt mer enn én glykasjonsenhet er festet til en alkoholmikrosfære. Det gjennomsnittlige antallet glykoseenheter knyttet til en alkoholgruppe beskrives som den (gjennomsnittlige) polymerisasjonsgraden (DPI). Figur 2 viser fordelingen for et alkylpolyglykosid med DP = 1,3. I denne blandingen er konsentrasjonen av de individuelle oligomerene (mono-, di-, tri-, glykosid) i stor grad avhengig av forholdet mellom glukose og alkohol i reaksjonsblandingen. Den gjennomsnittlige polymerisasjonsgraden (DP) er en viktig egenskap med hensyn til fysisk kjemi og anvendelser av alkylpolyglykosider. I en likevektsfordeling korrelerer DP- for en gitt alkylkjedelengde godt med grunnleggende produktegenskaper, som polaritet, løselighet osv. I prinsippet kan denne oligomerfordelingen beskrives av PJFlory for å beskrive oligomerfordelingen av produkter basert på polyfunksjonelle monomerer, og kan også anvendes på alkylpolyglukosider. Denne modifiserte versjonen av Flory-fordelingen beskriver alkylpolyglykosider som en blanding av statistisk fordelte oligomerer.
Innholdet av individuelle arter i oligomerblandingen avtar med økende polymerisasjonsgrad. Oligomerfordelingen som oppnås med denne matematiske modellen stemmer godt overens med analytiske resultater (se kapittel 3). Enkelt sagt kan den gjennomsnittlige polymerisasjonsgraden (DP) av alkylpolyglykosidblandinger beregnes fra molprosenten pi av de respektive oligomere artene «i» i glykosidblandingen (figur 2).