Grensesnittegenskaper for alkylpolyglykosidderivater.

For å karakterisere grenseflateegenskapene til alkylpolyglykosidderivater ble overflatespennings-/konsentrasjonskurver registrert, og de kritiske micellekonsentrasjonene (cmc) og platåoverflatespenningsverdiene over cmc ble bestemt ut fra disse. Grenseflatespenningen mot to modellstoffer: oktyldodekanol og dekan - ble undersøkt som ytterligere parametere. Cmc-verdiene oppnådd fra disse kurvene er vist i figur 8. De tilsvarende dataene for en C₁₂ alkylmonoglykosid og en_{C 12/14}Alkylpolyglykosid er inkludert for sammenligning. Det kan sees at alkylpolyglykosid-glyseroletere og -karbonater har høyere cmc-verdier enn alkylpolyglykosider med sammenlignbar kjedelengde, mens cmc-verdiene til monobutyleterne er noe lavere enn for alkylpolyglykosider.

Målingene av grenseflatespenningen ble utført med et Kri.iss spinning drop tensiometer. For å simulere praktiske forhold ble målingene utført i hardt vann (270 ppm Ca:Mg= 5:11) ved en overflateaktiv konsentrasjon på 0,15 g/l og ved SO4. Figur 9 viser en sammenligning av grenseflatespenningen til C₁₂alkylpolyglykosidderivater mot oktyldodekanol. C₁₂mono[1]butyleter har den høyeste grenseflatespenningen og dermed den laveste grenseflateaktiviteten, mens C₁₂monoglyseroleter er vesentlig på nivået av C₁₂polybutyleter. C₁₂Alkylpolyglykosid som er inkludert for sammenligning ligger på nivå med de to siste nevnte alkylpolyglykosidderivatene. Samlet sett er grenseflatespenningsverdiene mot oktyldodekanol relativt høye. Dette betyr at det for praktiske anvendelser er viktig å sikre at de overflateaktive blandingene som brukes har en synergisme mot polare oljer.

Skumtestresultatet som figur 10. Skummeoppførselen til forskjellige alkylpolyglykosidmonoglyseroletere og monokarbonater ble målt ved sammenligning med C₁₂alkylpolyglykosid for to vannhardhetsverdier i fravær av fettholdig smuss. Målingene ble utført i samsvar med DIN 53 902. C₁₀og C₁₂alkylpolyglykosidmonoglyseroletere produserte et større skumvolum enn C₁₂alkylpolyglykosid. Skumstabiliteten er betydelig større når det gjelder C₁₂monoglyseroleter enn i tilfellet med C₁₀ derivat ved 16°dH. C₁₄alkylpolyglykosidmonoglyseroleter kan ikke sammenlignes med C₁₀og C₁₂ derivater i skummingskraft og generelt sett dårligere enn C₁₂alkylpolyglykosid. Monokarbonatene med alkylkjedelengder n på 8 og 12 kjennetegnes av svært lave skumvolumer, slik man ville forvente av et hydrofobt alkylpolyglykosidderivat.