Grenseflateegenskaper alkylpolyglykosidderivater.

For å karakterisere grenseflateegenskapene til alkylpolyglykosidderivater ble overflatespennings-/konsentrasjonskurver registrert og de kritiske micellekonsentrasjonene (cmc) og platåoverflatespenningsverdiene over cmc ble bestemt ut fra dem. Grenseflatespenningen mot to modellsubstanser: oktyldodekanol og dekan - ble undersøkt som ytterligere parametere. cmc-verdiene oppnådd fra disse kurvene er vist i figur 8. de tilsvarende dataene for en C₁₂ alkylmonoglykosid og en_{C 12/14}alkylpolyglykosid er inkludert for sammenligning. Det kan sees at alkylpolyglykosidglyseroletere og -karbonater har høyere cmc-verdier enn alkylpolyglykosider med sammenlignbar kjedelengde, mens cmc-verdiene til monobutyleterne er noe lavere enn for alkylpolyglykosider.

Grenseflatespenningsmålingene ble utført med et Kri.iss spinning drop tensiometer. For å simulere praktiske forhold ble målingene utført i hardt vann (270 ppm Ca :Mg= 5:ll ved en overflateaktivt konsentrasjon på 0,15 g/l og ved SO. Figur 9 viser en sammenligning av grenseflatespenningen til C₁₂alkylpolyglykosidderivater mot oktyldodekanol. C₁₂mono[1]butyleter har den høyeste grenseflatespenningen og dermed den laveste grenseflateaktiviteten mens C₁₂monoglyserol eter er hovedsakelig på nivået av C₁₂polybutyleter. C₁₂alkylpolyglykosid inkludert for sammenligning ligger på nivået til de to siste nevnte alkylpolyglykosidderivatene. Samlet sett er grenseflatespenningsverdiene mot oktyldodekanol relativt høye. Dette betyr at det for praktisk bruk er viktig å sikre at de overflateaktive blandingene som brukes har en synergisme mot polare oljer.

Skumtestresultatet som figur 10. Skumoppførselen til forskjellige alkylpolyglykosidmonoglyseroletere og monokarbonater ble målt ved sammenligning med C₁₂alkylpolyglykosid for to vannhardhetsverdier i fravær av fettholdig jord. Målingene ble utført i henhold til DIN 53 902. C₁₀og C₁₂alkylpolyglykosidmonoglyseroletere produserte et større skumvolum enn C₁₂alkylpolyglykosid. Skumstabiliteten er betydelig større i tilfellet med C₁₂monoglyseroleter enn i tilfellet med C₁₀ derivat ved 16°dH. C₁₄alkylpolyglykosidmonoglyseroleter kan ikke sammenlignes med C₁₀og C₁₂ derivater i sin skummende kraft og totalt sett er dårligere enn C₁₂alkylpolyglykosid. Monokarbonatene med alkylkjedelengdene n på 8 og 12 utmerker seg ved svært lave skumvolumer, som man kan forvente av et hydrofobt alkylpolyglykosidderivat.