Kosmetiske emulsjonspreparater 2 av 2

Oljeblandingen består av dipropyleter i forholdet 3:1. Den hydrofile emulgatoren er en 5:3 blanding av koko-glukosid (C8-14 APG) og natriumlauretsulfat (SLES). Denne sterkt skummende anioniske overflateaktive blandingen er grunnlaget for mange kroppsrenseformuleringer. Den hydrofobe ko-emulgatoren er glyseryloleat (GMO). Vanninnholdet forblir uendret på 60 %.

Med utgangspunkt i det oljefrie systemet og ko-emulgatorsystemet danner 40 % C8-14 APG/SLES-blandingen i vann en sekskantet flytende krystall. Surfaktantpastaen er svært viskøs og kan ikke pumpes ved 25 ℃.

Bare en liten del av C8-14 APG/SLES-blandingen erstattes med et hydrofobt ko-surfaktant GMO for å produsere en lagdelt fase med en middels viskositet på 23 000 mPa·s ved 1s⁻¹. I praksis betyr dette at den høyviskøse overflateaktive pastaen blir et pumpbart overflateaktivt konsentrat.

Til tross for det økte GMO-innholdet forblir den lamellære fasen intakt. Viskositeten øker imidlertid betydelig og når nivåer for den flytende gelen som er enda høyere enn for den heksagonale fasen. I GMO-hjørnet danner blandingen av GMO og vann en fast kubisk gel. Når olje tilsettes, dannes en invers heksagonal væske med vann som indre fase. Den heksagonale flytende krystallen som er rik på overflateaktive stoffer, og den lamellære flytende krystallen varierer betydelig i reaksjonene sine på tilsetning av olje. Mens den heksagonale flytende krystallen bare kan ta opp svært små mengder olje, strekker den lamellære faseområdet seg langt mot oljehjørnet. Den lamellære flytende krystallens evne til å ta opp olje øker tydelig med økende GMO-innhold.

Mikroemulsjoner dannes bare i systemer med lavt GMO-innhold. Et område med lavviskøse o/v-mikroemulsjoner strekker seg fra APG/SLES-hjørnet langs overflateaktivt middel/olje-aksen opp til et oljeinnhold på 14 %. Mikroemulsjonen består av 24 % overflateaktive stoffer, 4 % koemulgator og 12 % olje, noe som representerer et oljeholdig overflateaktivt konsentrat med en viskositet på 1600 mPa·s ved 1 S⁻¹.

Det lamellære området etterfølges av en andre mikroemulsjon. Denne mikroemulsjonen er en oljerik gel med en viskositet på 20 000 mPa·s ved 1 S^-1(12 % overflateaktive stoffer, 8 % koemulgator, 20 % oljer) og er egnet som et fettende skumbad. C8-14 APG/SLES-blandingen bidrar til rengjøringsegenskaper og skumdannelse, mens den oljeholdige blandingen fungerer som et hudpleiesupplement. For å oppnå mikroemulsjonens blandeeffekt må oljen frigjøres, det vil si at mikroemulsjonen må brytes ned under bruk. Under skylleprosessen fortynnes mikroemulsjonen med passende ingredienser med mye vann, noe som frigjør olje og fungerer som et supplement til huden.

Kort sagt kan alkylglykosider kombineres med passende ko-emulgatorer og oljeblandinger for å fremstille mikroemulsjoner. De kjennetegnes av transparens, høy temperaturstabilitet, høy lagringsstabilitet og høy løselighet.

Egenskapene til alkylpolyglykosider med relativt lange alkylkjeder (C16 til C22) som o/v-emulgatorer er enda mer uttalte. I konvensjonelle emulsjoner med fettalkohol eller glyserylstearat som koemulgator og konsistensregulator, viser langkjedede alkylpolyglykosider bedre stabilitet enn den mellomkjedede C12-14 APG beskrevet ovenfor. Teknisk sett fører direkte glykosidering av C16-18-fettalkohol til en blanding av C16-18-alkylpolyglykosid og cetearylalkohol hvorfra cetearylalkohol ikke kan destilleres fullstendig av ved vanlige teknikker for å unngå farge- og luktforringelse. Ved å bruke den gjenværende cetearylalkoholen som koemulgator, er selvemulgerende o/v-baser som inneholder 20-60 % C6/18-alkylpolyglykosid de mest egnede i praksis for å formulere kosmetiske kremer og lotioner basert utelukkende på vegetabilske råvarer. Viskositeten er enkel å justere gjennom mengden alkylpolyglykosid/cetearylalkoholforbindelse, og utmerket stabilitet observeres, selv ved bruk av svært polare mykgjørende midler, som triglyserider.