Kosmetiske emulsjonspreparater 2 av 2

Oljeblandingen består av dipropyleter i forholdet 3:1. Den hydrofile emulgatoren er en 5:3-blanding av kokosglukosid (C8-14 APG) og natriumlaurethsulfat (SLES). Denne sterkt skummende anioniske overflateaktive blandingen er grunnlaget for mange kroppsrengjøringsformuleringer. Den hydrofobe koemulgatoren er glyserololeat (GMO). Vanninnholdet forblir uendret på 60 %.

Fra det oljefrie og co-emulgatorsystemet, danner 40 % C8-14 APG/SLES-blandingen i vann en sekskantet flytende krystall. Den overflateaktive pastaen er svært viskøs og kan ikke pumpes ved 25 ℃.

Bare en liten del av C8-14 APG/SLES-blandingen erstattes med en hydrofob co-surfactant GMO for å produsere en lagdelt fase med en middels viskositet på 23000 mPa·s ved 1s-1. I praksis betyr dette at den høyviskose overflateaktive pastaen blir et pumpbart overflateaktivt konsentrat.

Til tross for det økte GMO-innholdet forblir den lamellære fasen intakt. Imidlertid øker viskositeten betydelig og når nivåer for den flytende gelen som til og med er over de for den sekskantede fasen. I GMO-hjørnet danner blandingen av GMO og vann en solid kubisk gel. Når olje tilsettes, dannes en omvendt sekskantet væske med vann som indre fase. De sekskantede flytende krystallene som er rike på overflateaktive stoffer og de lamellære flytende krystallene er betraktelig forskjellige i deres reaksjoner på tilsetning av olje. Mens den sekskantede flytende krystallen bare kan ta opp svært små mengder olje, strekker det lamellære faseområdet seg langt mot oljehjørnet. Kapasiteten til den lamellære flytende krystallen til å ta opp olje øker tydelig med økende GMO-innhold.

Mikroemulsjoner dannes kun i systemer med lavt GMO-innhold. Et område med lavviskøse o/v-mikroemulsjoner strekker seg fra APG/SLES-hjørnet langs overflateaktivt middel/olje-aksen opp til en oljekonte på 14 %. mikroemulsjonen består av 24 % overflateaktive stoffer, 4 % koemulgator og 12 % olje, som representerer et oljeholdig overflateaktivt konsentrat med en viskositet på 1600 mPa·s ved 1 S-1.

Det lamellare området etterfølges av en andre mikroemulsjon. Denne mikroemulsjonen er en oljerik gel med en viskositet på 20 000 mPa·s ved 1 S^-1(12 % overflateaktive stoffer, 8 % coemulgator, 20 % oljer) og egner seg som et gjenfettende skumbad. C8-14 APG/SLES-blandingen hjelper med renseegenskaper og skum, mens den oljeaktige blandingen fungerer som et hudpleietilskudd. For å oppnå blandingseffekten til mikroemulsjonen må oljen frigjøres, det vil si at mikroemulsjonen må være ødelagt under bruk.Under skylleprosessen fortynnes mikroemulsjonen med passende ingredienser med mye vann, som frigjør olje og fungerer som et supplement til huden.

For å oppsummere kan alkylglykosider kombineres med passende ko-emulgatorer og oljeblandinger for å fremstille mikroemulsjoner. Den er preget av gjennomsiktighet, høy temperaturstabilitet, høy lagringsstabilitet og høy løselighet.

Egenskapene til alkylpolyglykosider med relativt lange alkylkjeder (C16 til C22) som o/v-emulgatorer er enda mer uttalte. I konvensjonelle emulsjoner med fettalkohol eller glycerylstearat som koemulgator og konsistensregulator viser langkjedede alkylpolyglykosider bedre stabilitet enn middelkjede C12-14 APG beskrevet ovenfor. Teknisk sett fører direkte glykosidering av C16-18 fettalkohol til en blanding av C16-18 alkylpolyglykosid og cetearylalkohol hvorfra cetearylalkohol ikke kan destilleres fullstendig av ved vanlige teknikker for å unngå forringelse av farge og lukt. Ved å bruke den resterende cetearylalkoholen som co-emulgator, er selvemulgerende o/v-baser som inneholder 20-60 % C6/18 alkylpolyglykosid de mest egnede i praksis for å formulere kosmetiske kremer og lotioner basert utelukkende på vegetabilske råvarer. Viskositeten er lett å justere gjennom mengden av alkylpolyglykosid/cetearylalkoholforbindelse og utmerket stabilitet observeres, selv i tilfellet med svært polare mykgjøringsmidler, som triglyserider.